Author: Carsten Agger

Tilbageholdelse af klimaaktivister julen over var ren chikane

… som også beskrevet i danske aviser. Greenpeace opsummerer situationen på deres klimablog:

Did Danish authorities really hold our activists in prison for 20 days because they were diligently investigating how they got onto a red carpet at a state dinner during the Copenhagen climate conference? New evidence suggests not.

To non-violently paraphrase Michael Corleone, “If history teaches us anything, it’s that you can get past security anywhere.” But here’s a fact: it really, really, pisses them off.

And that, it would appear, is the real reason that our Red Carpet Four activists were held without a trial in Denmark. Let’s be clear: they had a message to deliver. It wasn’t their intent to make monkeys of a security force that was set up to protect the 120 most powerful people on the planet, along with the Queen of Denmark. But yes, they did that when, with a few smart-looking cars in a “motorcade” marked with the Greenpeace logo, a Tuxedo, an off-the-rack evening dress and a flashing blue light bought on the internet, they managed to get into the Parliament and deploy, in full view of the world’s leaders and the gathered press, banners demanding action on climate change.

Now the REASON the police claimed they needed to hold our activists, without visitation rights, for 20 days over Christmas and New Year’s, without trial, was that they were “investigating” the incident.

We offered to help early on. We provided full details and an open invitation to the police to ask us anything. Clearly, security could be better, and we don’t mind letting them know how they can improve it — we’re non-violent, but not everyone with an interest in getting to world leaders can make the same claim.

Yet we weren’t asked a single question until a couple days ago, when police asked for the names of those who were in the three cars in our “Motorcade.” (The individuals voluntarily came forward).

When we (and a judge) were told that the activists needed to be held until the ongoing investigation was complete, we presumed that meant there was an ongoing investigation. Surely the activists themselves were under daily interrogation behind bars.

But no. Nora, Juantxo, Christian, and Joris have just told us they were interviewed only twice: on their arrest and for 15 minutes a few days ago. The cars which were impounded were not even fingerprinted immediately; one car was returned with fingerprint powder on the 30th of December, another car was fingerprinted today, and the police have not started on the third.

One activist, Joris Thijssen, was not arrested on the red carpet, but picked up at a restaurant by police acting, we’re told, on information that Joris was an organiser of the action. What made them think that? It’s because they tapped his and two other Greenpeace phones. (Danish media are reporting that 15 other Greenpeace phones were tapped on the day of the action, and police lawyers were not even consulted on those.)

But what exactly did they do with all that information? If the phone taps had told them everything they needed to know, they would presumably have stopped the action. If the phone taps didn’t tell them everything they needed to know, why did they not ask Joris, who would have been happy to tell them? And if they weren’t going to ask him anything useful, then why on Earth did they put him behind bars for 20 days claiming he was being held while the investigation continued? (Asked on release if he would have done anything differently as a result of his prison experience, Joris replied “I would have brought a book.”)

Even more amazing, Danish newspaper Nyheder reports that the police’s own lawyers had recommended the immediate release of the four – a recommendation which the Chief of Police chose to ignore.

Greenpeace International Executive Director, Kumi Naidoo, said on their release that “When the history of climate change is written, the criminals will be exposed, and these four people are not the criminals.”

Our legal systems should not treat those who choose peaceful acts of civil disobedience over inaction as if they are terrorists or criminals. They are neither. They are the voices of society’s conscience. The longer the world defers delivering a fair, ambitious, legally binding treaty to stop global warming, the louder those voices will grow. (You can add yours here.)

There are not enough prisons in the world to hold us all.

It’s time to stop jailing us, and listen.

Lars Hedegaard – fanatiker og ven med fascister

Diskussionen i anledning af Lars Hedegaards vanvittige udtalelser om muslimer, som mest af alt synes egnet til at skabe had og opfordre til voldelige aktioner mod folk af en bestemt religion, har antaget betydelige proportioner med mange beskyldninger frem og tilbage bl.a. i anledning af Hedegaard og Trykkefrihedsselskabets venskabelige forbindelser til det fascistiske, belgiske parti Vlaams Belang.

For er Vlaams Belang virkelig fascistisk, og er Hedegaard og dem nu også så gode venner, at det nærmer sig det suspekte?

I 2007 deltog Lars Hedegaard i en “CounterJihad-konference” i Bruxelles, hvor han holdt en lang tale om den muslimske “besættelse” og de forfærdende forhold, den havde skabt i Danmark  – og beskrev “folkets” muligheder for oprejsning med disse ord:

We need to develop a strategy that may allow us to achieve our objectives. This means that we must develop a comprehensive and deep strategy equal to that of islam. This strategy must take into account that some of our public and private institutions may opt to side with our enemies unless we force them to side with us.

A successful defensive strategy may necessitate the creation of parallel institutions under our control accompanied by civil disobedience vis-à-vis the official, dhimmified ones – which is a classical occurrence in occupied countries.

We would undoubtedly benefit from a study of the modus operandi of primarily European resistance movements during World War 2 though our present situation is much more ominous at least long term.

“Parallelle institutioner” baseret på “de europæiske modstandsbevægelsers” modus operandi for at gøre op med … Europas muslimer og deres tilstedeværelse?

Det er svært at sige, hvad dette helt konkret går ud på, blandt andet fordi Hedegaard konsekvent nægter at fortælle, hvad det helt konkret går ud på, hvis man spørger ham. Men jeg synes, det lyder som om det går ud på noget med voldelige aktioner, lynchninger og likvideringer – mod fredelige muslimske medborgere, og mod os, der ærligt talt og med forlov ikke kan se problemet.

Hvis vi retter blikket tilbage mod Anden Verdenskrig, synes jeg parallellerne til andre strømninger end modstandsbevægelserne ligger lige for. Men hver mand sin retorik og selviscenesættelse, åbenbart.

CounterJihad-konferencen var bl.a. arrangeret af Vlaams Belang, som havde skaffet lokaler i EU-parlamentet. Så ude omkring i den højreorienterede blogosfære koncentrerer man sig nu om at forbigå Hedegaards åbenlyst meget problematiske udtalelser og rette fokus mod en hvidvaskning af Vlaams Belang.

Øyvind Strømmen sætter tingene på plads i et blogindlæg, hvor han demonterer denne hvidvaskning fra ende til anden:

Charles Johnson – den kontroversielle bloggeren bak nettstedet Little Green Footballs – kan neppe kritiseres for å være apologet for verken islam eller for islamistisk tenkning.

Fra kort tid etter terrorangrepene 11. september 2001 var LGF et av de aller viktigste nettstedene for amerikansk islamkritikk. Langt fra alt som ble skrevet der var like treffende, og det var også vanlig å støte på Eurabia-teoriene der, ikke minst fra den populære nettsidens uhorvelige mange kommentatorer.

Men i dag har Charles Johnson – etter eget utsagn -”absolutt moderert” synspunktene sine i forhold til islam, han angrer noen av bloggpostene sine, og mener at noen av islamkritikerne han siterte “overdrev”. Johnson har også skrevet om hvorfor han har forlatt amerikansk høyreside. Blant grunnene han nevner er amerikanske høyrebloggeres støtte til europeiske nyfascister – blant annet britiske BNP og flamske Vlaams Belang. […]

Da Johnson for noen dager siden ble intervjuet av danske Weekendavisen (ikke tilgjengelig på nett uten abonnement, men delvis gjengitt her) i forbindelse med en økende konflikt mellom danske islamkritikere kom denne debatten for alvor til Danmark. I intervjuet siteres blant annet Johnsons “avskjed” til ‘anti-jihad’-bloggerne’:

Jeg tror ikke, der findes en anti-jihidistisk bevægelse længere. De er alle blevet kukkuk. Jeg har set, hvordan mænnesker jeg troede var aktværdige, og som jeg stolede på, har kastet sig i armene på racister og nazister. Jeg har hørt deres forklaring, som jeg mener er fuldkommen gak.

Weekendavisen spør han også hva han mener om den prominente danske islamkritikeren Lars Hedegaards uttalelser og forbindelser til blant annet Vlaams Belang. Han svarer: – [Hedegaard] er tydeligvis en ekstremist […]. Han assosierer seg med fascister og advokerer for vold og burde forbigås af ænstendige mennesker. […]

Vlaams Belang er et fascistisk parti, noe som er pinlig åpenbart for enhver som setter seg inn i partiets historie.

For å oppsummere kort: Blant tidligere og nåværende prominente partimedlemmer finne vi blant annet holocaustfornektere, apartheidtilhengere, folk som har vært involvert i den paramilitære nasjonalistisk gruppen Vlaamse Militanten Orde og mange med koblinger til aktivistgruppen Voorpost.

Ideologisk er partiet blant annet påvirket av den franske “nye høyre”-tenkeren Alain de Benoist, en av etterkrigstiden mest sentrale fascistiske ideologer, og av den franske selverklærte fascisten Maurice Bardeche, for øvrig også forfatter av en av holocaustfornektelsens første bøker, “Nuremberg ou la terre promise” – en bok som ble oversatt til nederlandsk av en av Vlaams Bloks (nå: Vlaams Belang) mest sentrale politikere, Karel Dillen. Se gjerne denne YouTube-videoen med tekstede klipp fra en franskspråklig belgisk dokumentar om partiet. […]

Det danske Trykkefrihedsselskabet har også selv reagert på Weekendavisens artikkel. Svaret, forfattet av Katrine Winkel Holm, er – ikke overraskende – rimelig unnvikende.

De påstår blant annet at den eneste grunnen til at de inviterte Filip Dewinter og Frank Vanhecke til Danmark er fordi Trykkefrihedsselskabet “forsvarer de frie ord”, og fordi Vlaams Belangs “ytringsfrihed er truet”. Dette siste er usant. På tross av at Vlaams Belang er et nyfascistisk parti har de ingen problemer med å spre budskapet sitt, verken i Flandern eller internasjonalt. […]

Problemet med Vlaams Belang er ikke grums fra den andre verdenskrigs dager, som man kunne få inntrykk av at Trykkefrihedsselskabet tror at er det sentrale i kritikken. Problemet er partiets tette bånd til fascismen gjennom hele sin eksistens.

Winkel Holm skriver også: “Meningerne er stærkt delte om Vlaams Belang og jeg lytter interesseret til enhver, der kan kaste lys over partiet”. Dette er en diskutabel påstand. I belgisk politikk er det knapt noen som kunne tenke seg å samarbeide med Vlaams Belang. Dette inkluderer det nasjonalistiske høyreorienterte partiet N-VA, hvis leder Bart de Wever har omtalt VB som “complete marginalen“, et nederlandsk uttrykk som neppe trenger oversettelse.

Og så videre, og så videre, og så videre. Lars Hedegaard har siden sagt, at han aldrig har hørt noget, der kunne få ham til at tro, at Vlaams Belang var et fascistisk parti, men at han gerne vil høre om det, hvis nogen ligger inde med noget dokumentation.

Man aner, at faghistorikeren Hedegaard ikke har særlig travlt med at opsøge de pålidelige kilder, som rent faktisk er til rådighed.

Til gengæld er det efterhånden ikke svært at karakterisere Hedegaard selv ud fra princippet if it walks like a duck, talks likes a duck, then it is a duck.

Han taler som en hadefuld racist, han omgås notoriske fascister, som han forsvarer samtidig med, at han glæder sig over deres venskab og samarbejde. Hedegaard er med andre ord selvklart selv en hadefuld racist og fascist, som ikke fortjener at blive taget alvorligt af noget tænkende menneske i så meget som fem sekunder.

Link: “Ingen fascister å se”

Global opvarmning – hvordan kommer man i gang?

Jeg tror, der er mange, der hurtigt kan blive forvirrede over diskussionen om global opvarmning, især hvis bølgerne begynder at gå højt fra diverse “klimaskeptikere” (læs: konspirationsteoretikere). Hvor finder man reel oplysning om, hvad der er op og ned? Klimadebat.dk er et dansk bud. Men læser man engelsk, har RealClimate.org det ultimative bud på, hvordan man kommer i gang, up to speed og ud i overhalingsbanen – også selv om man ikke ved specielt meget i forvejen.

Denne liste er ordnet efter hvor man er og hvad man har brug for:

For complete beginners:

NCAR: Weather and climate basics
Oxford University: The basics of climate prediction
Pew Center: Global Warming basics
Wikipedia: Global Warming
NASA: Global Warming update
National Academy of Science: Understanding and Responding to Climate Change
Encyclopedia of Earth: Climate Change Collection
Global Warming FAQ (Tom Rees)
Global Warming: Man or Myth? (Scott Mandia, SUNY Suffolk)

There is a new booklet on Climate Literacy from multiple agencies (NOAA, NSF, AAAS) available here (pdf).

Those with some knowledge:

The IPCC AR4 Frequently Asked Questions (here) is an excellent start. That covers:

We’ll link to the individual pages once the report is available in html.

RealClimate: Start with our index

Informed, but in need of more detail:

Science: You can’t do better than the IPCC reports themselves (AR4 2007, TAR 2001).

History: Spencer Weart’s “Discovery of Global Warming” (AIP)

Art: Robert Rohde’s “Global Warming Art‘

Informed, but seeking serious discussion of common contrarian talking points:

All of the below links have indexed debunks of most of the common points of confusion:

Link: RealClimate: Start here

“Krigen mod terror” havde intet at gøre med terror

Det er Gary Younges konklusion i hans indlæg i dagens Guardian. “Bush’s anti-terror strategy was not about protecting people but about scaring them“:

When it actually came down to it, to forestall a near-calamitous terrorist atrocity in the US the authorities didn’t even have to go in search of information or informants. The alleged terrorist’s father came to the US embassy in Nigeria of his own free will and warned them that his son, Umar Farouk Abdulmutallab, had disappeared and could be in the company of Yemeni terrorists.

Meanwhile the National Security Agency had heard that al-Qaida in Yemen was planning to use an unnamed Nigerian in an attack on the US. If that were not enough, then came Abdulmutallab himself, a 23-year-old Nigerian bound for Detroit who bought his ticket in cash, checked in no bags and left no contact information. For seven years the American state manipulated the public with its multicoloured terror alerts. But when all the warning lights were flashing red, it did nothing.

To brand this near miss a “systemic failure”, as Barack Obama has done, is both true and inadequate. It reduces the moral vacuity, political malevolence and enduring strategic recklessness that has been the enduring response to the 9/11 attacks to a question of managerial competence.

Hvis den manglende afsløring af den nigerianske bombemand in spe skulle betegnes som en “systemfejl”, ville det jo nemlig forudsætte, at hele terror- og advarsels- og sikkerhedssystemet ikke havde virket efter sin hensigt – men det er helt forkert.

“Krigen mod terror” har fungeret helt fejlfrit. Dens formål er bare ikke at fange terrorister, men at opskræmme befolkningen, så den bliver lettere at kontrollere og de bitre kontrol- og overvågningspiller bliver lettere at få til at gå ned. At sådan en Abdulmutallab kan slippe igennem, er vel nærmest at betragte som en ekstra bonus, der kan bruges som påskud for yderligere skærpelser og stramninger, så skruen kan drejes endnu en tand, mens vi venter på det næste påskud til at skære endnu en skive af vores frihed.

Link: The war on terror has been about scaring people, not protecting them

Forkasteligt mordforsøg på Kurt Westergaard

Det er skammeligt, at en gammel mand ikke kan få lov til at være i fred, bare fordi han engang har lavet en tegning, som nogle mennesker ikke bryder sig om. Håber gerningsmanden får den straf, han fortjener.

Hvad Rune siger, i øvrigt. O-Zone har også en god kommentar.

Brev fra fængslede klima-aktivister

Fra Climate Justice Action – tak til Arash Sharifzadeh Abdi:

Copenhagen, January 1st 2010

Something is rotten (but not just) in Denmark. As a matter of fact, thousands of people have been considered, without any evidence, a threat to the society. Hundreds have been arrested and some are still under detention, waiting for judgement or under investigation. Among them, us, the undersigned.

We want to tell the story from the peculiar viewpoint of those that still see the sky from behind the bars.

A UN meeting of crucial importance has failed because of several contradictions and tensions that have shown up during the COP15. The primary concern of the powerfuls was the governance of the energy supply for neverending growth. This was the case whether they were from the overdeveloped world, like the EU countries or the US, or from the so-called developing countries, like China or Brazil.

At odds, hundreds of delegates and thousands of people in the streets have raised the issue that the rationale of life must be (and actually is) opposed to that of profit. we have strongly affirmed our will to stop anthropic pressure on the biosphere.

A crisis of the energy paradigm is coming soon. The mechanisms of global governance have proven to be overhelmingly precarious. The powerfuls failed not only in reaching an agreement on their internal equilibrium but also in keeping the formal control of the discussion.

Climate change is an extreme and ultimate consequence of the violence of the capitalistic growth paradigm. People globally are increasingly showing the willingness of taking the power to rebel against that violence. we have seen that in Copenhagen, as well as we have seen that same violence. Hundreds of people have been arrested without any reason or clear evidence, or for participating in peaceful and legitimate demonstrations. Even mild examples of civil disobedience have been considered as a serious threath to the social order.

In response we ask – What order do we threaten and who ordered it? Is it that order in which we do not anymore own our bodies? The order well beyond the terms of any reasonable “social contract” that we would ever sign, where our bodies can be taken, managed, constrained and imprisoned without any serious evidence of crime. Is it that order in which the decisions are more and more shielded from any social conflicts? Where the governance less and less belongs to people, not even through the parliament? As a matter of fact, non-democratic organisms like the WTO, the NB, the G-whatever rule beyond any control.

We are forced to notice that the theater of democracy is a broken one as soon as one approaches the core of the power. That is why we reclaim the power to the people. We reclaim the power over our own lives. Above all, we reclaim the power to counterpose the rationale of life and of the commons to the rationale of profit. It may have been declared illegal, but still we consider it fully legitimate.

Since no real space is left in the broken theater, we reclaimed our collective power – Actually we expected it – to speak about the climate and energy issues. Issues that, for us, involve critical nodes of global justice, survival of man and energy independence. We did marching with our bodies.

We prefer to enter the space where the power is locked dancing and singing. We would have liked to do this at the Bella center, to disrupt the session in accord with hundreds of delegates. But we were, as always, violently hampered by the police. They arrested our bodies in an attempt to arrest our ideas. we risked our bodies, trying to protect them just by staing close to each other. We value our bodies: We need them to make love, to stay together and to enjoy life. They hold our brains, with beautifull bright ideas and views. They hold our hearts filled with passion and joy. Nevertheless, we risked them. we risked our bodies getting locked in prisons.

In fact, what would be the worth of thinking and feeling if the bodies did not move? Doing nothing, letting-it-happen, would be the worst form of complicity with the business that wanted to hack the UN meeting. At the COP15 we moved, and we will keep moving.

Exactly like love, civil disobedience can not just be told. We must make it, with our bodies. Otherwise, we would not really think about what we love, and we would not really love what we think about. It’s as simple as that. It’s a matter of love, justice and dignity.

How the COP15 has ended proves that we were right. Many of us are paying what is mandatory for an obsessive, pervasive and total repression: To find a guilty party at the cost of inventing it (along with the crime perhaps).

We are detained with evidently absurd accusations about either violent actions that actually did not take place or conspiracies and organizing of law-breaking actions.

We do not feel guilty for having shown, together with thousands, the reclamation of the independence of our lives from profit’s rule. If the laws oppose this, it was legitimate to peacefully – but still conflictually – break them.

We are just temporarily docked, ready to sail again with a wind stronger than ever. It’s a matter of love, justice and dignity.

  • Luca Tornatore, Italian social centres network “see you in Copenhagen”.
  • Natasha Verco, Climate Justice Action
  • Johannes Paul Schul Meyer
  • Arvip Peschel
  • Christian Becker
  • Kharlanchuck Dzmitry
  • Cristoph Lang
  • Anthony Arrabal

Tag stilling mod dansk apartheid

På en dansk skole har skoleinspektøren indført en opdeling af eleverne i “danske” og “udenlandske”. Lederen forsvarer sit initiativ med, at elever med “anden etnisk baggrund” kommer fra en “volds- og trusselskultur”, og hvis nogen af dem ikke hepper på det danske fodboldlandshold, får han det til, at de “hader Danmark”. Da vantro forældre kontaktede medierne for i det mindste at råbe nogen op, fik de at vide – bl.a. af nyhedschefen på selveste Politiken – at markedet for den slags historier er “mættet” i øjeblikket.

Nej, det er ikke mig, der siger alle disse ting, men nogle advarende røster i svenske Aftonbladet:

En del säger att den danska så kallade invandrardebatten är mer öppen än den svenska. Att det finns saker man i Sverige ”inte får säga”.

Men när vi nyligen besökte en dansk skola insåg vi hur utbredd rasismen blivit i Danmark. Skolan har delat upp elever efter etniskt ursprung. Det är ingen öppen stämning vi möter på andra sidan Öresundsbron, snarare alltmer diskriminerande och paranoid.

Intervjun med skolans rektor – som finns publicerad på www.gringo.se – är ett av många alarmerande exempel på hur vårt södra grannland utvecklats till en nation där apartheid är en möjlighet.

Ålholm skole i Köpenhamn är på många sätt ett miniformat av det danska samhället.

Rektor Michael Olesen basar över en större mängd elever som representerar huvudstadens blandade befolkning. Under skoltid är det alltså han som har det yttersta ansvaret för eleverna.

Ändå är det Michael Olesen vi hör attackera de muslimska barnen verbalt under intervjun. Han säger bland annat att de ”står för en vålds- och hotkultur”, och använder följande argumentation för att försvara den uppdelning som skolan gjort:

”Folk blir nervösa för sina barns uppväxt. De upplever att muslimer tillhör en annan kultur. Muslimer är våldsamma och stjäl mer, det är ju ett faktum.”

Det här citatet tål att dröjas vid.

”Folk” står införstått för ”danskar”, något de muslimska barnen (många av dem är tredje generationens danskar) alltid står i motsats till i rektorns, många av de danska politikerna och mediernas världsbild.

Samtidigt som rektorn försvarar skolans uppdelning vill han inte förstå varför de muslimska barnen inte känner sig danska. Att de muslimska barnen inte hejar på det danska fotbollslandslaget har dessutom fått honom att tro att de hatar Danmark.

Visst låter det absurt. Men när föräldrar kontaktade danska medier var det ingen som reagerade. Nyhetschefen för en av Danmarks mest inflytelserika tidningar, Politiken, säger att det uppstått en ”mättnad” av såna nyheter. Danska skolor har alltså infört apartheid men nyhetscheferna på de stora redaktionerna tycker inte ens att det är värt att skriva om. Situationen i Danmark verkar inte bara absurd, den är extremt allvarlig.

Hør nu her, Michael Olesen, jeg hepper sgu heller ikke på de danske fodboldbøller, men det er altså ikke, fordi jeg “hader Danmark”. Jeg interesserer mig bare ikke for fodbold. Måske det er sådan lidt det samme med dine elever, eller måske vi bare skal acceptere at det er sådan marginalt OK, om nogen af dem vælger at heppe på Tyrkiet, skulle det komme til en landskamp?

Den svenske avis har så evigt ret i sin bekymring. Tiden er kommet, hvor hver enkelt dansker må overveje at se sig selv dybt i øjnene og spørge: Skal vores land virkelig være Europas racistiske skamplet? Godt ser det i hvert fald ikke ud.

Link: Ta ställning mot dansk apartheid | Debatt | Aftonbladet

Update: Dette er lidt en gammel nyhed, shansen har bl.a. skrevet om den her. Ikke desto mindre finder jeg stadig historien temmelig rystende.

Dagens citat: Vilhelm Moberg om monarkiet

“Hvis vor tids konger ejede deres forgængeres lykkelige og uvurderlige evne til at skaffe os gode afgrøder, helbrede syge mennesker og forhindre, at der fødes misfostre, ville jeg naturligvis være monarkist. Men da de nu trods deres guddommelige oprindelse helt har mistet deres overnaturlige evner, kan jeg ikke længere se, at der foreligger tungtvejende grunde til at bibeholde monarkiet.”
Vilhelm Moberg (1898-1973), med tak til Niels K. Petersen.

Daisy, gå af!

Godt nytår

New year fireworks!

Alle bloggens læsere ønskes et godt nytår og et stærkt og lykkebringende 2010.

Som en slags markering af nytåret har jeg valgt her på siden at bringe novellen “Ledestjernen“, der egentlig blev skrevet med henblik på en novellekonkurrence, der havde deadline i sommers. Novellen var næsten færdig, da det gik op for mig, at konkurrencens tema var “fanfic”, hvilket den ikke just kan kaldes. “Science fiction” kan det måske godt kaldes. Det er sikkert en masse korrektur- og slåfejl, men ellers ønskes man god fornøjelse, hvis man skulle have lyst til at give sig i kast med den.

Og så ellers godt nytår til alle! 🙂

Link: Ledestjernen