Modstandsradioen Danmarks Løver

Nyt magasin på Den 2. Radio – i forlængelse af projektet Danmarks Løver, der blev skudt i gang, kommer nu Modstandsradioen Danmarks Løver, et politisk magasin, der ikke uden humor og selvironi begynder på opgøret mod den racisme, selvtilstrækkelighed og (for nu at sige det lige ud) uanstændige xenofobi, som især Dansk Folkepartis repræsenterer i dag.

Rune Engelbreth Larsen introducerer radioen på sin blog, hvor vi bl.a. hører:

Inspirationen til Modstandsradioen stammer fra kronikken Modstandsbevægelsen mod Pia Kjærsgaards besættelsesmagt, der blev trykt i Politiken i august 2009, og givetvis er den mest kommenterede kronik i Politiken med over 1.000 online-kommentarer.

Som “referenter” stod Malene Fenger-Grøndahl, Flemming Chr. Nielsen og undertegnede, men manifestet blev offentliggjort med en række kulturelle ikoner som afsender: Holger Danske, Aladdin, Den lille havfrue, Lykke-Peer, Pigen med svovlstikkerne, Hamlet, Ditte Menneskebarn, Skjoldungerne, Pelle Erobreren, Dana og Danmarks Løver.

En støttegruppe på Facebook, Danmarks Løver – modstandsbevægelsen mod Dansk Folkepartis besættelsesmagt fik i løbet af få uger tusindvis af medlemmer og er i dag oppe på over 31.000.

Nu kommer så Modstandsradioen Danmarks Løver, der “bliver forum for alsidig journalistik med interviews, reportager, analyser, kommentarer og ikke mindst debat om de kulturelle og politiske konsekvenser af mødet mellem forskellige etniske grupper”, som det hedder i en pressemeddelelse.

Til Ritzau udtaler redaktør Birgitte Rahbek bl.a.: “Vi vil lave journalistik med bid i, og vi vil ikke være bange for at kalde en spade for en spade. Men vi behøver slet ikke at lave propaganda, for virkeligheden overstiger fantasien, for eksempel nogle af de forslag, Dansk Folkeparti stiller, siger hun til Modkraft.dk. (…) Det er vigtigt med en bevægelse mod den glidende legalisering af fremmedhadet i Danmark.” (Ritzau, 16.1.2010).

www.den2radio.dk er en kvalitetsradio med vægt på kultur- og samfundsforhold, som med magasinet RadioNorden også – via nettet – har tråde til det øvrige Norden. Radioen blev oprettet maj 2008 af en række professionelle mediefolk og har på under to år nået et lyttertal på omkring 70.000 fordelt på nettet, internetradio, ipod og podcast. Dertil kommer, at programfladen bringes på 23 regionale og lokale radioer.

Jeg sidder selv og hører det lige nu, og som radio holder det hele vejen. Godt initiativ fra Den 2. Radio, som i sig selv er et godt initiativ i disse DR-nedskæringstider.

Link: Modstandsradioen Danmarks Løver (RSS til podcast).

Jordskælv i Haiti, made in USA

Ikke selve jordskælvet, naturligvis, men de ødelæggelser, det skabte. Hvis bygningerne havde været bygget ordentligt, var det ikke gået så galt. Men det kunne jo kun lade sig gøre, hvis landet ikke var så fattigt. Men hvorfor er det mon det?

Vi giver ordet til Ted Rall:

As grim accounts of the earthquake in Haiti came in, the accounts in U.S.-controlled state media all carried the same descriptive sentence: “Haiti is the poorest country in the Western hemisphere…”

Gee, I wonder how that happened?

You’d think Haiti would be loaded. After all, it made a lot of people rich.

How did Haiti get so poor? Despite a century of American colonialism, occupation, and propping up corrupt dictators? Even though the CIA staged coups d’état against every democratically elected president they ever had?

It’s an important question. An earthquake isn’t just an earthquake. The same 7.0 tremor hitting San Francisco wouldn’t kill nearly as many people as in Port-au-Prince.

“Looking at the pictures, essentially it looks as if (the buildings are of) breezeblock or cinderblock construction, and what you need in an earthquake zone is metal bars that connect the blocks so that they stay together when they get shaken,” notes Sandy Steacey, director of the Environmental Science Research Institute at the University of Ulster in Northern Ireland. “In a wealthy country with good seismic building codes that are enforced, you would have some damage, but not very much.”

When a pile of cinderblocks falls on you, your odds of survival are long. Even if you miraculously survive, a poor country like Haiti doesn’t have the equipment, communications infrastructure or emergency service personnel to pull you out of the rubble in time. And if your neighbors get you out, there’s no ambulance to take you to the hospital–or doctor to treat you once you get there.

In Haiti this week, don’t blame tectonic plates. Ninety-nine percent of the death toll is attributable to poverty.

So the question is relevant. How’d Haiti become so poor?

The story begins in 1910, when a U.S. State Department-National City Bank of New York (now called Citibank) consortium bought the Banque National d’Haïti–Haiti’s only commercial bank and its national treasury–in effect transferring Haiti’s debts to the Americans. Five years later, President Woodrow Wilson ordered troops to occupy the country in order to keep tabs on “our” investment.

From 1915 to 1934, the U.S. Marines imposed harsh military occupation, murdered Haitians patriots and diverted 40 percent of Haiti’s gross domestic product to U.S. bankers. Haitians were banned from government jobs. Ambitious Haitians were shunted into the puppet military, setting the stage for a half-century of U.S.-backed military dictatorship.

The U.S. kept control of Haiti’s finances until 1947.

Still–why should Haitians complain? Sure, we stole 40 percent of Haiti’s national wealth for 32 years. But we let them keep 60 percent.

Whiners.

Men der er mere – meget mere, så hop endelig over og læs det hele. Et godt supplement til indlægget om samme emne for et par dage siden.

Link: The Haitian earthquake: Made in U.S.A.

11-årig tager elektronisk opfindelse med i skole: Terroralarm

I afdelingen for you just can’t make this up: En 11-årig dreng i San Diego forsøgte at bygge en maskine, der kunne registrere bevægelser, med diverse komponenter monteret i en halvliters Gatorade-flaske. En af skolens ledere kastede et blik på flasken, besluttede at det nok var en bombe og slog alarm, så det lokale bombehold kunne komme og undersøge den suspekte flaske med en Rulle-Marie:

When police and the Metro Arson Strike Team responded, they also found electrical components in the student’s backpack, Luque said. After talking to the student, it was decided about 1 p.m. to evacuate the school as a precaution while the item was examined. Students were escorted to a nearby playing field, and parents were called and told they could come pick up their children.

A MAST robot took pictures of the device and X-rays were evaluated. About 3 p.m., the device was determined to be harmless, Luque said…

The student will not be prosecuted, but authorities were recommending that he and his parents get counseling, the spokesman said. The student violated school policies, but there was no criminal intent, Luque said.

Og det er da vitterlig morderlig pænt af dem, at de ikke vil anholde en 11-årig dreng og/eller hans forældre for at interessere sig for elektronik og tage resultatet af sine anstrengelser med i skole. Idioter …

Link: Science project prompts SD school evacuation (via Boing Boing).

Ytringsfrihed for alle?

… undtagen for dem, der har noget at sige, åbenbart.

Dette har Nastja Arcel en fremragende klumme om i dagens MetroXpress:

Hvornår mistede Danmark viljen og evnen til at kende forskel på en fredelig aktion og en voldelig terrorhandling?

De kongelige sikkerhedsfolk på den røde løber overfaldt Nora fra Greenpeace i samme sekund, hun, som den lille dreng i ‘Kejserens nye klæder’, sagde, hvad hun mente: »Politicians talk, leaders ACT,« stod der på det gule skilt, hun foldede ud. Rigets mænd handlede hurtigt – førte hende væk, og hun kiggede lidt forvirret rundt, inden hun forsvandt bag de kongelige fløjdøre.

Det var om aftenen den 7. december, og der var klima-gallamiddag på dronningens slot i riget, hvor ytringsfrihed har samme status som kronjuvelerne – dog særligt, når den nævnes i samme åndedrag som ‘flæskesteg’.

I ‘Kejserens nye klæder’ råbte drengen: »Han har jo ikke noget tøj på!« da den nøgne konge gik forbi, og folk råbte det samme i kor. Men ingen af gæsterne ved klima-middagen nåede at opdage eller støtte Nora – for hun og det gule skilt blev gemt væk, inden hun nåede at åbne munden.

Senere skete der det samme for hende, som for den unge mand med sandhedstalen i filmen ‘Festen’. Hun blev straffet. 20 dage i fængsel, med et enkelt besøg af sine to børn.

Hvordan kan vi fortælle verden om ytringsfrihed og demokrati i den ene tale og i den anden forsvare 20 dages fængsling af en fredelig aktivist?

Link: ‘Ytringsfrihed for alle’ (tak til Amila for tippet).

Haiti: Lad os ikke glemme historien

Mens man forsøger at få overblik over antallet af døde i Haitis hovedstad Port-au-Prince og verdens regeringer er ved at falde over deres egne ben for at love hjælp til den nødlidende befolkning, var det måske en idé at huske på, hvorfor Haiti er så fattigt et land, som det er, og hvordan den hjertensgodhed, som diverse regeringer pludselig har fundet frem, ellers plejer at vise sig.

Peter Hallward opsummerer i dagens Guardian:

The noble “international community” which is currently scrambling to send its “humanitarian aid” to Haiti is largely responsible for the extent of the suffering it now aims to reduce. Ever since the US invaded and occupied the country in 1915, every serious political attempt to allow Haiti’s people to move (in former president Jean-Bertrand Aristide’s phrase) “from absolute misery to a dignified poverty” has been violently and deliberately blocked by the US government and some of its allies.

Haiti is now a country where, according to the best available study, around 75% of the population “lives on less than $2 per day, and 56% – four and a half million people – live on less than $1 per day”. Decades of neoliberal “adjustment” and neo-imperial intervention have robbed its government of any significant capacity to invest in its people or to regulate its economy. Punitive international trade and financial arrangements ensure that such destitution and impotence will remain a structural fact of Haitian life for the foreseeable future.It is this poverty and powerlessness that account for the full scale of the horror in Port-au-Prince today. Since the late 1970s, relentless neoliberal assault on Haiti’s agrarian economy has forced tens of thousands of small farmers into overcrowded urban slums. Although there are no reliable statistics, hundreds of thousands of Port-au-Prince residents now live in desperately sub-standard informal housing, often perched precariously on the side of deforested ravines. The selection of the people living in such places and conditions is itself no more “natural” or accidental than the extent of the injuries they have suffered.

Maggie Korth-Baker går et skridt dybere i et indlæg på Boing Boing, hvor hun korrekt identificerer den egentlige synder i landets nuværende, miserable forfatning: Pengeafpresning og mellemfolkeligt gældsslaveri:

Haiti was forced to pay France for its freedom. When they couldn’t afford the ransom, France (and other countries, including the United States) helpfully offered high-interest loans. By 1900, 80% of Haiti’s annual budget went to paying off its “reparation” debt. They didn’t make the last payment until 1947. Just 10 years later, dictator François Duvalier took over the country and promptly bankrupted it, taking out more high-interest loans to pay for his corrupt lifestyle. The Duvalier family, with the blind-eye financial assistance of Western countries, killed 10s of thousands of Haitians, until the Haitian people overthrew them in 1986. Today, Haiti is still paying off the debt of an oppressive dictator no one would help them get rid of for 30 years.

The rest of the world refuses to forgive this debt.

Så næste gang du hører om den franske og amerikanske regerings gode vilje til at hjælpe, så husk baggrunden. Baggrunden for, at Haiti er så fattigt, at man overhovedet har brug for hjælp til at håndtere katastrofen, for det er naturligvis ikke nogen naturlov.

Og spørg også, hvordan den “hjælpende” Ulla Tørnæs mon presser på for at få verden til at eftergive Haitis udlandsgæld. Lidt mere end to hundrede år efter selvstændigheden er det vist på høje tid.

Link: Our role in Haiti’s plight

Angrib DF hvor det gør ondt

Som de fleste analytikere har påvist har DF sine kernevælger blandt pensionister, førtidspensionister og arbejdere. Alle folk der i de tider hvor økonomien kun gik opad, gik fra venstrefløjen til den ekstreme højrefløj, fokuserede på det der med et pænt ord blev kald værdipolitik, men jo var ganske almindelige racisme. Et forsøg på at få stemmer ved hysterisk at give indvandrer skylden for alle ulykker i samfundet.

Nu da krisen kradser og folk begynder at kunne mærke det på pengepungen og arbejderne ser deres arbejde forsvinde, bliver fokus naturligvis nok rettet mod økonomien igen – og det er her venstrefløjens chance ligger for endeligt at få væltet regeringen. Og det naturlige mål må være at bryde den kunstige alliance mellerm Fogh og Espersens elite og Pia Ks bund. For deres økonomiske selvinteresser er naturligvis ikke ens.

Derfor giver denne kampagne særdeles god mening. S og SF skal bore igen og igen i det faktum at mens Pia Ks vælgere intet fik ud af skattereformen fik V og Ks vælgere tusindvis af kroner lige ned i lommen. Kampagnen ville være endnu mere effektiv hvis S og SF konsekvent de sidste 8 år havde bekæmpet skattestoppet. Som de fleste med en kugleramme har kunne regne ud, havde vi stadig haft kæmpe overskud på statsfinanserne og rigeligt råd til et gratis måltid mad til vuggestuer og børnehaver, hvis ikke de rigeste skulle have endnu mere.

Lad os håbe det næste valg kommer til at handle om økonomi – og få reduceret VKO til de 60 mandater de retteligt har fortjent.

Forbyd slips i det offentlige rum

Det Konservative Folkeparti er kendt for deres dybe omsorg for denne verdens undertrykte, og det var derfor ingen overraskelse at se deres integrationsordfører Naser Khader, der står til en pris for sin standhaftighed og konsistens i det politiske budskab, slå til lyd for et forbud mod burkaer ikke blot i det offentlige rum men også hjemme i privaten. Ganske vist har det senere vist sig, at et sådant forbud kun ville ramme tre personer i hele landet, men det ændrer ikke spor ved de gode intentioner.

Hvis blot tre personer tvinges til mod deres vilje at gå rundt i en ydmygende og lattervækkende klædedragt, er det tre personer for mange.

Modspil.dk er helt på linje med Naser Khader i denne sag og vil nu gøre noget ved et endnu større problem, der rider de fleste danske kontorlandskaber som en mare: Slipsetvangen. Vi foreslår derfor Naser Khader at melde sig ind i Folkebevægelsen Forbyd Slips,  der kæmper for at frigøre den danske mand fra den ydmygende, lattervækkende og ikke just kønne tøjstrimmel.

I dagens anledning har vi talt med  René Rødnæse, slipsekorrespondent for Modspil.dk.

M: René, hvorfor er det, at folk i den forening mener, at vi bør forbyde slips?

R: -Slips er et vigtigt symbol på underkastelse under det kapitalistiske system. At bære slips signalerer, at man indordner sig under spillereglerne i et samfund, hvor børn vokser op med sult og fattigdom, mens hjemløse dør af kulde på gader og stræder. Det er bare ikke acceptabelt.

M: -Men hvad er dit budskab til dem, der påstår, at det er helt frivilligt, de går med det?

R: Spørgsmålet er, hvorfor de har taget tøjstykket på. Man skal da være lidt underlig, hvis man frivilligt tager slips eller butterfly på. Der må stadig være et element af tvang i det, ellers er det en provokation.

M: -Men er det ikke et alvorligt indgreb i folks frihed at blande sig i, hvilket tøj de går med?

R: -Vi er først og fremmest principielle modstandere af, hvad slipset står for. Både politisk og moralsk så mener jeg stadig, at slips bør forbydes i det offentlige rum, da halsbeklædningen er en undertrykkende og kapitalistisk handling og ikke bare en ytring. Jeg respekterer konventionerne og grundloven, men da de lavede begge dele, var der jo ingen, som forudså, hvad der ville ske i dag. Samtidig er tingene jo hele tiden genstand for fortolkning, og tolkningen af konventionerne og grundloven er dynamisk. Så jeg tror bare, at vi er forud for vores tid med forslaget.

M: Men tror du slet ikke på, at der er nogen mænd, der frivilligt vælger at bære slips, fordi de synes, det er pænt?

R: Uanset om en mand føler sig undertrykt eller ej, og uanset om han bevidst vælger at bære slips eller gør det, fordi traditionerne har dikteret det til ham, er mænds slipsebrug et socialt og markedsreligiøst påbud og ikke mandens frie valg. Vi vil tale de tusinder af mænds sag, som må henslæbe hver eneste dag af deres arbejdsliv  med symbolet på kapitalismens undertrykkelse bogstaveligt talt bundet rundt om halsen.

M: -Er der noget, du gerne vil sige til læserne, før vi slutter af?

R: Ja – bekæmp slipsetvangen i det offentlige rum og virksomhederne. BEFRI HALSEN – FORBYD SLIPS!

M: Vi siger tak og på gensyn til vores slipsekorrespondent René Rødnæse. Pas på dig selv så længe!

Det er os en ære at have fundet og argumenteret for, hvad der må blive det Konservative Folkepartis og den eminent konsistente og standhaftige Naser Khaders nye mærkesag. Vi håber også, at læserne vil bakke op om den gode sag. Lad aldrig nogen fortælle dig, at det bare er tredive gram stof. Det handler om menneskers underkastelse under det kapitalistiske system, og den slags er aldrig acceptabelt.

Link: Folkebevægelsen Forbyd Slips
(med tak til denne artikel + kommentar)

Tilbageholdelse af klimaaktivister julen over var ren chikane

… som også beskrevet i danske aviser. Greenpeace opsummerer situationen på deres klimablog:

Did Danish authorities really hold our activists in prison for 20 days because they were diligently investigating how they got onto a red carpet at a state dinner during the Copenhagen climate conference? New evidence suggests not.

To non-violently paraphrase Michael Corleone, “If history teaches us anything, it’s that you can get past security anywhere.” But here’s a fact: it really, really, pisses them off.

And that, it would appear, is the real reason that our Red Carpet Four activists were held without a trial in Denmark. Let’s be clear: they had a message to deliver. It wasn’t their intent to make monkeys of a security force that was set up to protect the 120 most powerful people on the planet, along with the Queen of Denmark. But yes, they did that when, with a few smart-looking cars in a “motorcade” marked with the Greenpeace logo, a Tuxedo, an off-the-rack evening dress and a flashing blue light bought on the internet, they managed to get into the Parliament and deploy, in full view of the world’s leaders and the gathered press, banners demanding action on climate change.

Now the REASON the police claimed they needed to hold our activists, without visitation rights, for 20 days over Christmas and New Year’s, without trial, was that they were “investigating” the incident.

We offered to help early on. We provided full details and an open invitation to the police to ask us anything. Clearly, security could be better, and we don’t mind letting them know how they can improve it — we’re non-violent, but not everyone with an interest in getting to world leaders can make the same claim.

Yet we weren’t asked a single question until a couple days ago, when police asked for the names of those who were in the three cars in our “Motorcade.” (The individuals voluntarily came forward).

When we (and a judge) were told that the activists needed to be held until the ongoing investigation was complete, we presumed that meant there was an ongoing investigation. Surely the activists themselves were under daily interrogation behind bars.

But no. Nora, Juantxo, Christian, and Joris have just told us they were interviewed only twice: on their arrest and for 15 minutes a few days ago. The cars which were impounded were not even fingerprinted immediately; one car was returned with fingerprint powder on the 30th of December, another car was fingerprinted today, and the police have not started on the third.

One activist, Joris Thijssen, was not arrested on the red carpet, but picked up at a restaurant by police acting, we’re told, on information that Joris was an organiser of the action. What made them think that? It’s because they tapped his and two other Greenpeace phones. (Danish media are reporting that 15 other Greenpeace phones were tapped on the day of the action, and police lawyers were not even consulted on those.)

But what exactly did they do with all that information? If the phone taps had told them everything they needed to know, they would presumably have stopped the action. If the phone taps didn’t tell them everything they needed to know, why did they not ask Joris, who would have been happy to tell them? And if they weren’t going to ask him anything useful, then why on Earth did they put him behind bars for 20 days claiming he was being held while the investigation continued? (Asked on release if he would have done anything differently as a result of his prison experience, Joris replied “I would have brought a book.”)

Even more amazing, Danish newspaper Nyheder reports that the police’s own lawyers had recommended the immediate release of the four – a recommendation which the Chief of Police chose to ignore.

Greenpeace International Executive Director, Kumi Naidoo, said on their release that “When the history of climate change is written, the criminals will be exposed, and these four people are not the criminals.”

Our legal systems should not treat those who choose peaceful acts of civil disobedience over inaction as if they are terrorists or criminals. They are neither. They are the voices of society’s conscience. The longer the world defers delivering a fair, ambitious, legally binding treaty to stop global warming, the louder those voices will grow. (You can add yours here.)

There are not enough prisons in the world to hold us all.

It’s time to stop jailing us, and listen.

Lars Hedegaard – fanatiker og ven med fascister

Diskussionen i anledning af Lars Hedegaards vanvittige udtalelser om muslimer, som mest af alt synes egnet til at skabe had og opfordre til voldelige aktioner mod folk af en bestemt religion, har antaget betydelige proportioner med mange beskyldninger frem og tilbage bl.a. i anledning af Hedegaard og Trykkefrihedsselskabets venskabelige forbindelser til det fascistiske, belgiske parti Vlaams Belang.

For er Vlaams Belang virkelig fascistisk, og er Hedegaard og dem nu også så gode venner, at det nærmer sig det suspekte?

I 2007 deltog Lars Hedegaard i en “CounterJihad-konference” i Bruxelles, hvor han holdt en lang tale om den muslimske “besættelse” og de forfærdende forhold, den havde skabt i Danmark  – og beskrev “folkets” muligheder for oprejsning med disse ord:

We need to develop a strategy that may allow us to achieve our objectives. This means that we must develop a comprehensive and deep strategy equal to that of islam. This strategy must take into account that some of our public and private institutions may opt to side with our enemies unless we force them to side with us.

A successful defensive strategy may necessitate the creation of parallel institutions under our control accompanied by civil disobedience vis-à-vis the official, dhimmified ones – which is a classical occurrence in occupied countries.

We would undoubtedly benefit from a study of the modus operandi of primarily European resistance movements during World War 2 though our present situation is much more ominous at least long term.

“Parallelle institutioner” baseret på “de europæiske modstandsbevægelsers” modus operandi for at gøre op med … Europas muslimer og deres tilstedeværelse?

Det er svært at sige, hvad dette helt konkret går ud på, blandt andet fordi Hedegaard konsekvent nægter at fortælle, hvad det helt konkret går ud på, hvis man spørger ham. Men jeg synes, det lyder som om det går ud på noget med voldelige aktioner, lynchninger og likvideringer – mod fredelige muslimske medborgere, og mod os, der ærligt talt og med forlov ikke kan se problemet.

Hvis vi retter blikket tilbage mod Anden Verdenskrig, synes jeg parallellerne til andre strømninger end modstandsbevægelserne ligger lige for. Men hver mand sin retorik og selviscenesættelse, åbenbart.

CounterJihad-konferencen var bl.a. arrangeret af Vlaams Belang, som havde skaffet lokaler i EU-parlamentet. Så ude omkring i den højreorienterede blogosfære koncentrerer man sig nu om at forbigå Hedegaards åbenlyst meget problematiske udtalelser og rette fokus mod en hvidvaskning af Vlaams Belang.

Øyvind Strømmen sætter tingene på plads i et blogindlæg, hvor han demonterer denne hvidvaskning fra ende til anden:

Charles Johnson – den kontroversielle bloggeren bak nettstedet Little Green Footballs – kan neppe kritiseres for å være apologet for verken islam eller for islamistisk tenkning.

Fra kort tid etter terrorangrepene 11. september 2001 var LGF et av de aller viktigste nettstedene for amerikansk islamkritikk. Langt fra alt som ble skrevet der var like treffende, og det var også vanlig å støte på Eurabia-teoriene der, ikke minst fra den populære nettsidens uhorvelige mange kommentatorer.

Men i dag har Charles Johnson – etter eget utsagn -”absolutt moderert” synspunktene sine i forhold til islam, han angrer noen av bloggpostene sine, og mener at noen av islamkritikerne han siterte “overdrev”. Johnson har også skrevet om hvorfor han har forlatt amerikansk høyreside. Blant grunnene han nevner er amerikanske høyrebloggeres støtte til europeiske nyfascister – blant annet britiske BNP og flamske Vlaams Belang. […]

Da Johnson for noen dager siden ble intervjuet av danske Weekendavisen (ikke tilgjengelig på nett uten abonnement, men delvis gjengitt her) i forbindelse med en økende konflikt mellom danske islamkritikere kom denne debatten for alvor til Danmark. I intervjuet siteres blant annet Johnsons “avskjed” til ‘anti-jihad’-bloggerne’:

Jeg tror ikke, der findes en anti-jihidistisk bevægelse længere. De er alle blevet kukkuk. Jeg har set, hvordan mænnesker jeg troede var aktværdige, og som jeg stolede på, har kastet sig i armene på racister og nazister. Jeg har hørt deres forklaring, som jeg mener er fuldkommen gak.

Weekendavisen spør han også hva han mener om den prominente danske islamkritikeren Lars Hedegaards uttalelser og forbindelser til blant annet Vlaams Belang. Han svarer: – [Hedegaard] er tydeligvis en ekstremist […]. Han assosierer seg med fascister og advokerer for vold og burde forbigås af ænstendige mennesker. […]

Vlaams Belang er et fascistisk parti, noe som er pinlig åpenbart for enhver som setter seg inn i partiets historie.

For å oppsummere kort: Blant tidligere og nåværende prominente partimedlemmer finne vi blant annet holocaustfornektere, apartheidtilhengere, folk som har vært involvert i den paramilitære nasjonalistisk gruppen Vlaamse Militanten Orde og mange med koblinger til aktivistgruppen Voorpost.

Ideologisk er partiet blant annet påvirket av den franske “nye høyre”-tenkeren Alain de Benoist, en av etterkrigstiden mest sentrale fascistiske ideologer, og av den franske selverklærte fascisten Maurice Bardeche, for øvrig også forfatter av en av holocaustfornektelsens første bøker, “Nuremberg ou la terre promise” – en bok som ble oversatt til nederlandsk av en av Vlaams Bloks (nå: Vlaams Belang) mest sentrale politikere, Karel Dillen. Se gjerne denne YouTube-videoen med tekstede klipp fra en franskspråklig belgisk dokumentar om partiet. […]

Det danske Trykkefrihedsselskabet har også selv reagert på Weekendavisens artikkel. Svaret, forfattet av Katrine Winkel Holm, er – ikke overraskende – rimelig unnvikende.

De påstår blant annet at den eneste grunnen til at de inviterte Filip Dewinter og Frank Vanhecke til Danmark er fordi Trykkefrihedsselskabet “forsvarer de frie ord”, og fordi Vlaams Belangs “ytringsfrihed er truet”. Dette siste er usant. På tross av at Vlaams Belang er et nyfascistisk parti har de ingen problemer med å spre budskapet sitt, verken i Flandern eller internasjonalt. […]

Problemet med Vlaams Belang er ikke grums fra den andre verdenskrigs dager, som man kunne få inntrykk av at Trykkefrihedsselskabet tror at er det sentrale i kritikken. Problemet er partiets tette bånd til fascismen gjennom hele sin eksistens.

Winkel Holm skriver også: “Meningerne er stærkt delte om Vlaams Belang og jeg lytter interesseret til enhver, der kan kaste lys over partiet”. Dette er en diskutabel påstand. I belgisk politikk er det knapt noen som kunne tenke seg å samarbeide med Vlaams Belang. Dette inkluderer det nasjonalistiske høyreorienterte partiet N-VA, hvis leder Bart de Wever har omtalt VB som “complete marginalen“, et nederlandsk uttrykk som neppe trenger oversettelse.

Og så videre, og så videre, og så videre. Lars Hedegaard har siden sagt, at han aldrig har hørt noget, der kunne få ham til at tro, at Vlaams Belang var et fascistisk parti, men at han gerne vil høre om det, hvis nogen ligger inde med noget dokumentation.

Man aner, at faghistorikeren Hedegaard ikke har særlig travlt med at opsøge de pålidelige kilder, som rent faktisk er til rådighed.

Til gengæld er det efterhånden ikke svært at karakterisere Hedegaard selv ud fra princippet if it walks like a duck, talks likes a duck, then it is a duck.

Han taler som en hadefuld racist, han omgås notoriske fascister, som han forsvarer samtidig med, at han glæder sig over deres venskab og samarbejde. Hedegaard er med andre ord selvklart selv en hadefuld racist og fascist, som ikke fortjener at blive taget alvorligt af noget tænkende menneske i så meget som fem sekunder.

Link: “Ingen fascister å se”

Global opvarmning – hvordan kommer man i gang?

Jeg tror, der er mange, der hurtigt kan blive forvirrede over diskussionen om global opvarmning, især hvis bølgerne begynder at gå højt fra diverse “klimaskeptikere” (læs: konspirationsteoretikere). Hvor finder man reel oplysning om, hvad der er op og ned? Klimadebat.dk er et dansk bud. Men læser man engelsk, har RealClimate.org det ultimative bud på, hvordan man kommer i gang, up to speed og ud i overhalingsbanen – også selv om man ikke ved specielt meget i forvejen.

Denne liste er ordnet efter hvor man er og hvad man har brug for:

For complete beginners:

NCAR: Weather and climate basics
Oxford University: The basics of climate prediction
Pew Center: Global Warming basics
Wikipedia: Global Warming
NASA: Global Warming update
National Academy of Science: Understanding and Responding to Climate Change
Encyclopedia of Earth: Climate Change Collection
Global Warming FAQ (Tom Rees)
Global Warming: Man or Myth? (Scott Mandia, SUNY Suffolk)

There is a new booklet on Climate Literacy from multiple agencies (NOAA, NSF, AAAS) available here (pdf).

Those with some knowledge:

The IPCC AR4 Frequently Asked Questions (here) is an excellent start. That covers:

We’ll link to the individual pages once the report is available in html.

RealClimate: Start with our index

Informed, but in need of more detail:

Science: You can’t do better than the IPCC reports themselves (AR4 2007, TAR 2001).

History: Spencer Weart’s “Discovery of Global Warming” (AIP)

Art: Robert Rohde’s “Global Warming Art

Informed, but seeking serious discussion of common contrarian talking points:

All of the below links have indexed debunks of most of the common points of confusion:

Link: RealClimate: Start here