Diskussionen i anledning af Lars Hedegaards vanvittige udtalelser om muslimer, som mest af alt synes egnet til at skabe had og opfordre til voldelige aktioner mod folk af en bestemt religion, har antaget betydelige proportioner med mange beskyldninger frem og tilbage bl.a. i anledning af Hedegaard og Trykkefrihedsselskabets venskabelige forbindelser til det fascistiske, belgiske parti Vlaams Belang.
For er Vlaams Belang virkelig fascistisk, og er Hedegaard og dem nu også så gode venner, at det nærmer sig det suspekte?
I 2007 deltog Lars Hedegaard i en “CounterJihad-konference” i Bruxelles, hvor han holdt en lang tale om den muslimske “besættelse” og de forfærdende forhold, den havde skabt i Danmark – og beskrev “folkets” muligheder for oprejsning med disse ord:
We need to develop a strategy that may allow us to achieve our objectives. This means that we must develop a comprehensive and deep strategy equal to that of islam. This strategy must take into account that some of our public and private institutions may opt to side with our enemies unless we force them to side with us.
A successful defensive strategy may necessitate the creation of parallel institutions under our control accompanied by civil disobedience vis-à-vis the official, dhimmified ones – which is a classical occurrence in occupied countries.
We would undoubtedly benefit from a study of the modus operandi of primarily European resistance movements during World War 2 though our present situation is much more ominous at least long term.
“Parallelle institutioner” baseret på “de europæiske modstandsbevægelsers” modus operandi for at gøre op med … Europas muslimer og deres tilstedeværelse?
Det er svært at sige, hvad dette helt konkret går ud på, blandt andet fordi Hedegaard konsekvent nægter at fortælle, hvad det helt konkret går ud på, hvis man spørger ham. Men jeg synes, det lyder som om det går ud på noget med voldelige aktioner, lynchninger og likvideringer – mod fredelige muslimske medborgere, og mod os, der ærligt talt og med forlov ikke kan se problemet.
Hvis vi retter blikket tilbage mod Anden Verdenskrig, synes jeg parallellerne til andre strømninger end modstandsbevægelserne ligger lige for. Men hver mand sin retorik og selviscenesættelse, åbenbart.
CounterJihad-konferencen var bl.a. arrangeret af Vlaams Belang, som havde skaffet lokaler i EU-parlamentet. Så ude omkring i den højreorienterede blogosfære koncentrerer man sig nu om at forbigå Hedegaards åbenlyst meget problematiske udtalelser og rette fokus mod en hvidvaskning af Vlaams Belang.
Øyvind Strømmen sætter tingene på plads i et blogindlæg, hvor han demonterer denne hvidvaskning fra ende til anden:
Charles Johnson – den kontroversielle bloggeren bak nettstedet Little Green Footballs – kan neppe kritiseres for å være apologet for verken islam eller for islamistisk tenkning.
Fra kort tid etter terrorangrepene 11. september 2001 var LGF et av de aller viktigste nettstedene for amerikansk islamkritikk. Langt fra alt som ble skrevet der var like treffende, og det var også vanlig å støte på Eurabia-teoriene der, ikke minst fra den populære nettsidens uhorvelige mange kommentatorer.
Men i dag har Charles Johnson – etter eget utsagn -”absolutt moderert” synspunktene sine i forhold til islam, han angrer noen av bloggpostene sine, og mener at noen av islamkritikerne han siterte “overdrev”. Johnson har også skrevet om hvorfor han har forlatt amerikansk høyreside. Blant grunnene han nevner er amerikanske høyrebloggeres støtte til europeiske nyfascister – blant annet britiske BNP og flamske Vlaams Belang. […]
Da Johnson for noen dager siden ble intervjuet av danske Weekendavisen (ikke tilgjengelig på nett uten abonnement, men delvis gjengitt her) i forbindelse med en økende konflikt mellom danske islamkritikere kom denne debatten for alvor til Danmark. I intervjuet siteres blant annet Johnsons “avskjed” til ‘anti-jihad’-bloggerne’:
Jeg tror ikke, der findes en anti-jihidistisk bevægelse længere. De er alle blevet kukkuk. Jeg har set, hvordan mænnesker jeg troede var aktværdige, og som jeg stolede på, har kastet sig i armene på racister og nazister. Jeg har hørt deres forklaring, som jeg mener er fuldkommen gak.
Weekendavisen spør han også hva han mener om den prominente danske islamkritikeren Lars Hedegaards uttalelser og forbindelser til blant annet Vlaams Belang. Han svarer: – [Hedegaard] er tydeligvis en ekstremist […]. Han assosierer seg med fascister og advokerer for vold og burde forbigås af ænstendige mennesker. […]
Vlaams Belang er et fascistisk parti, noe som er pinlig åpenbart for enhver som setter seg inn i partiets historie.
For å oppsummere kort: Blant tidligere og nåværende prominente partimedlemmer finne vi blant annet holocaustfornektere, apartheidtilhengere, folk som har vært involvert i den paramilitære nasjonalistisk gruppen Vlaamse Militanten Orde og mange med koblinger til aktivistgruppen Voorpost.
Ideologisk er partiet blant annet påvirket av den franske “nye høyre”-tenkeren Alain de Benoist, en av etterkrigstiden mest sentrale fascistiske ideologer, og av den franske selverklærte fascisten Maurice Bardeche, for øvrig også forfatter av en av holocaustfornektelsens første bøker, “Nuremberg ou la terre promise” – en bok som ble oversatt til nederlandsk av en av Vlaams Bloks (nå: Vlaams Belang) mest sentrale politikere, Karel Dillen. Se gjerne denne YouTube-videoen med tekstede klipp fra en franskspråklig belgisk dokumentar om partiet. […]
Det danske Trykkefrihedsselskabet har også selv reagert på Weekendavisens artikkel. Svaret, forfattet av Katrine Winkel Holm, er – ikke overraskende – rimelig unnvikende.
De påstår blant annet at den eneste grunnen til at de inviterte Filip Dewinter og Frank Vanhecke til Danmark er fordi Trykkefrihedsselskabet “forsvarer de frie ord”, og fordi Vlaams Belangs “ytringsfrihed er truet”. Dette siste er usant. På tross av at Vlaams Belang er et nyfascistisk parti har de ingen problemer med å spre budskapet sitt, verken i Flandern eller internasjonalt. […]
Problemet med Vlaams Belang er ikke grums fra den andre verdenskrigs dager, som man kunne få inntrykk av at Trykkefrihedsselskabet tror at er det sentrale i kritikken. Problemet er partiets tette bånd til fascismen gjennom hele sin eksistens.
Winkel Holm skriver også: “Meningerne er stærkt delte om Vlaams Belang og jeg lytter interesseret til enhver, der kan kaste lys over partiet”. Dette er en diskutabel påstand. I belgisk politikk er det knapt noen som kunne tenke seg å samarbeide med Vlaams Belang. Dette inkluderer det nasjonalistiske høyreorienterte partiet N-VA, hvis leder Bart de Wever har omtalt VB som “complete marginalen“, et nederlandsk uttrykk som neppe trenger oversettelse.
Og så videre, og så videre, og så videre. Lars Hedegaard har siden sagt, at han aldrig har hørt noget, der kunne få ham til at tro, at Vlaams Belang var et fascistisk parti, men at han gerne vil høre om det, hvis nogen ligger inde med noget dokumentation.
Man aner, at faghistorikeren Hedegaard ikke har særlig travlt med at opsøge de pålidelige kilder, som rent faktisk er til rådighed.
Til gengæld er det efterhånden ikke svært at karakterisere Hedegaard selv ud fra princippet if it walks like a duck, talks likes a duck, then it is a duck.
Han taler som en hadefuld racist, han omgås notoriske fascister, som han forsvarer samtidig med, at han glæder sig over deres venskab og samarbejde. Hedegaard er med andre ord selvklart selv en hadefuld racist og fascist, som ikke fortjener at blive taget alvorligt af noget tænkende menneske i så meget som fem sekunder.
Link: “Ingen fascister å se”